Minne og høytidsbinderi

Historie om minne og høytidsbinderi

Over hele verden har og er blomstring et symbol på liv.

Blomster og vekster følget mennesker gjennom hele livet, og har blitt brukt til ulike ting i flere tusen år.

I Egypt var det fester hvor folk ofret kranser og blomster til gudene og de avdøde.

Kransens ring symboliserte den evige og livgivende sol, og ble brukt til og ære solguden Ra.

Grunnen til at man begynte å arangere blomster var fordi blomster ble brukt som gudegaver.

Det vi i dag kalle romerkrans fantes også i Hellas. 

700 år før kristus på en graveleif er det avbildet en begravelse sermoni, der det er brukt en krans som ligner på den romerske kransen vi lager i dag.

Det var romerene som førte den helleske blomsterskikken videre.

Men romerene tokk mer hensyn til blomstens duft, og brukte flere farger.

De aller første kransene som ble laget var ovale, grunnen til det var fordi di ikke bant på ett underlag.

Men di brukte to bøyde palme blad di bandt sammen.

Kransen har ikke forandres seg så masse iløped av flere tusen år, ikke før i slutten av 1800-tallet.

Da begynte di å lage kransene tykkere.

Krans

Denne uken som har vore skulle vi finne ett botanisk botanisk material, som vi skulle lage krans av.
Aller først fant jeg kongler, og litt eføy.
Det jeg hadde i tankene var eføy grenene og kongler..
men når jeg startet sg jeg at det kunne bli ganske bra med bladene på grenene, og uten konglene.

Krans nr 1

Her er fremgangs måten på den første kransen jeg laget.

Denne kransen var den største jeg lagde.

Og jeg har snurret grenene rundt den metall stangen jeg har på bilde 2.

På denne kransen er proporsjonene at det skal være dobbelt så bret i midten som det er på sidene.

Proporsjoner

Den store kransen min.

F-L-O-F

Form: Selve kransjen er rund, mens bladene er femkantet, og noen av bladene er hjerteformet.
Linjer: Linjene i denne kransen er organiske og veldig lekne, fordi di er suret hulter til bulter rundt.
Overflate: overflaten er veldig ujevn, overflaten på bladene er glatt.
Farge: Bladene er for det meste mørke grønne, men innimellom kommer det noen lyse. Grenene er lyse.

Kontraster

Det er en stor liten kontras i kransen, for sirkelen inni kransen er mye mindre en den ytterst. og alle bladene har forsjellige størelser, så noen er store mens andre er små.
Og siden noen av bladene er mørke mens andre er lyse er det en mørk lys kontrast.
Og så er grenene en kontrast mot bladene, fordi bladene er tette mens grenene er så hulter til bulter at di blir på en måte jennomsiktige.

Krans nr 2

Her er en litt mindre krans jeg lgde av resten av eføyen jeg hadde.

Her prøvde jeg ut en helt annen teknikk.

Her la jeg nemlig grenene lengs metal stangen, og pitte litt på kryss og tvers, for å kunne feste andre grener til.

Proporsjonene på denne kransen er at det skal være like tykt i midte så det er på sidene

Proporsjonene.

Den lille krensen min.

F-L-O-F

Form: Selve kransjen er rund, mens bladene er femkantet, og noen av bladene er hjerteformet.

Linjer: Linjene i denne kransen er organiske og veldig lekne, fordi det er så luftigt mellom de.

Overflate: overflaten er veldig ujevn, overflaten på bladene er glatt.

Farge: Bladene er for det meste mørke grønne, men innimellom kommer det noen lyse. Grenene er lyse.

Kontraster

Det er en stor liten kontras i kransen, for sirkelen inni kransen er mye mindre en den ytterst.

Og siden noen av bladene er mørke mens andre er lyse er det en mørk lys kontrast.

Egenvurdering

Jeg syntes denne oppgaven var knall kjekke, for det var noe uten om det vi pleier.
Og jeg likte veldig godt å få lage noe så stort, som den første kransen min.
Men jeg følte ikke at jeg hadde valgt noe vanslkligt materiale..
Jeg ble ganske raskt ferdigt i forhold til andre i klassen som hadde litt vanskeligere ting å jobbe med.
Men jeg lerte jo noe under veis, som hvilken proporsjoner en krans skal ha.
Og nor jeg samlet inspirasjon, fant jeg ut at det var veldig mye rart en kan bruke på krans.